Energimeldingen: – Ønsker konkrete mål
Hva Energimeldingen har å si for virksomhetene i Energy Valley ble diskusjonstema da medlemmene i klyngen ble invitert til frokostmøte onsdag 16. juni. Med i salen satt representanter fra ZEG Power og Aker Horizon, som begge savnet konkrete mål og tall i meldingen.
– I Norge har vi helt klart en visjon om at hydrogen skal ta plass i det norske energisystemet og som energibærer. Det er helt åpenbart det som er løsningen innenfor det maritime. Jeg var inne på hjemmesiden til ZEG Power og fremtiden ser lys ut, sier stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap).
Sammen med statssekretær Tony Tiller (H) deltok de på frokostmøtet i Energy Valleys nye lokaler på Fornebu. Daglig leder i Energy Valley Preben Strøm ledet møtet.
– Jeg mener vi har tatt et syvmilssteg i retning av å få realisert de første større prosjektene for havvind på norsk sokkel, sier Tiller.
Savner konkrete mål
I salen satt Business Development Director Terje Tofteberg fra ZEG power, ett av to pilotprosjekter som statsminister Erna Stoltenberg trakk fram som eksempel for regjeringens hydrogenstrategi. Han var svært positiv til Energimeldingen, men savner konkrete tall å jobbe etter.
– Jeg er jo veldig glad i tall – og det å ha klare tall på ambisjonene. Kvantifiserte ambisjoner i form av hvor mye hydrogen som vi ønsker å produsere på kort og mellomlang sikt. Det skaper forutsigbarhet. Det tar ned en del av risikoen for alle aktørene i verdikjeden hvis man vet hvor mye vi har å forholde seg til – hva er målene – kan vi jobbe ut ifra de?
Både Tiller og Barth Eide var enige i poenget om å sette konkrete mål. Tiller kunne blant annet trekke frem at de til 2025 har valgt å satse på en til to industriprosjekter, fem til ti maritimeverdikjedeprosjekter og ti pilotprosjekter. Regjeringen varslet også at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner til hydrogensatsingen, inkludert midler til opprettelse av et slikt forskningssenter. Barth Eide trekker også fram målet om en produksjon på minimum 400.000 tonn rent hydrogen i året i Norge innen 2030.
– Jeg tror vi er nødt til å tenke enda mer proaktivt på hvilke mål vi skal nå. Ikke fordi noen skal straffes eller henges ut politisk fordi man ikke nådde de, men fordi man skal tilstrebe å nå de. Målene vi har satt for klimakutt er så radikale at man kan ikke si at man håper at det går, man må finne ut hvordan det skal gå, sier Barth Eide.
Gir langsiktighet
Karl-Petter Løken, styremedlem i Energy Valley og investeringsdirektør i Aker Horizon, var som Tofteberg enig i at de savnet konkrete mål i meldingen. Men samtidig var han positivt til å satse på teknologiene. Han synes også energimeldingen har vist hvordan alt henger sammen.
– Vi trenger også å få på plass rammevilkårene, sånn at vi kan kick-starte ordentlig hydrogen og offshore flytendevind. Det som er fint her er at det tegnes et bilde lengre frem i tid. Hadde man kun hatt Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II eksempelvis innenfor vind, så hadde det vært altfor lite for å etablere en verdikjede. Nå er det mer langsiktighet, sier han.
Samarbeid for bedre løsninger til havs
I Energimeldingen skriver regjeringen at de vil ta initiativ til å etablere samarbeidsforum for vindkraft til havs. Her skal næringsaktører, myndigheter, virkemiddelapparatet, forskningsmiljøet, klynger og andre relevante interessenter samarbeide.
Regjeringen ønsker også at det frem mot 2025 etableres fem til ti pilotprosjekter. Disse pilotprosjektene er for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og – teknologier.
I Energimeldingen trekker regjeringen fram prosjektet Deep Purple. Deep Purple-prosjektet ser på bruk av havvind til å spalte vann og produsere hydrogen. Hydrogenet skal lagres i tanker på havbunnen og benyttes til å forsyne oljefelt og fartøy med utslippsfri energi.
TechnipFMC utvikler prosjektet Deep Purple sammen med kompetansemiljøer i Sintef, Energy Valley, Maritim Forening Sogn og Fjordane og GCE Ocean Technology.
Må skje en rask endring
En av bekymringene Tiller og Barth-Eide trekker frem på møtet er nettopp at Norge skal bli hengende etter innovasjonstempoet i EU og resten av verden.
– Jeg mener sterkt at vi trenger er mer aktiv og retningsgivende næringspolitikk. Jeg er enig i at det har blitt litt mer av det. Men det som skjer ute i verden er at dette går veldig fort. En del av svaret på både klimakrisen og veien ut av Covid19-krisen, er styrkningen av statens rolle som man ser i andre industriland, sier Barth Eide.
Videre peker han på hvordan staten har vært involvert i Japan og Sør-Korea.
– Det mener jeg vi må fange opp. Vi må gjøre mer enn det vi gjør i dag.
Energy Valley – et eksempel på å ta vare på teknologi og kompetanse
Innledningsvis oppsummerte Tiller de fire hovedpunktene i Energimeldingen. Olje- og gassnæringen er fortsatt landets største og viktigste næring, men vi må bli mindre avhengige på grunn av klimamålene og endringer i markedet, forteller han.
– Det er en god beskrivelse av hvordan vi har en moden sokkel og hvordan det neste tiåret kan se ut og hvordan vi kan ruste oss for det. Det som er viktig her er å ta vare på teknologien og kompetansen fra olje- og energinæringen og sørge for at den kommer til nytte på nye områder, og det er Energy Valley og det fellesskapet et eksempel på.
Regjeringens overordnede mål i energimeldingen er verdiskapning som gir arbeidsplasser, elektrifisering, lønnsomme næringer og omstilling av olje og gass. Tilgangen til ren og fornybar kraft skal i størst mulig grad styres fra Norge, og gi nye jobber. Vannkraft blir nevnt som ryggraden i dette systemet. Regjeringen vil også bygge ut mer lønnsom energi og satse på energieffektivisering. En av de viktigste oppgavene blir å ha nok strøm til rett sted til rett tid.